Politikere og bruktbilselgere: Våre mest betrodde yrkesgrupper
I en ny undersøkelse som sjokkerer absolutt ingen med en hjerne, viser det seg at politikere og bruktbilselgere topper listen over de mest pålitelige yrkesgruppene. Ja, det stemmer. Den gjengen som insisterer på at din kliss nye SUV bare trenger «litt kjærlighet og kanskje en ny girkasse,» og de som selger deg ideen om at skattekutt for de rike faktisk hjelper deg og resten av befolkningen, er nå våre moralske fyrtårn.
La oss være ærlige her. Bruktbilselgere er tross alt ærlige på sin måte. De gir deg i det minste et vennlig smil mens de lurer deg til å kjøpe en «praktisk klassiker» som ble bygget før Berlinmuren falt. Politikere, derimot, vil gi deg det samme smilet mens de insisterer på at skattekronene dine egentlig skal brukes til å «spre demokrati» i et land med masse olje. Helt tilfeldig, selvfølgelig.
Hva er det som gjør disse gruppene så tiltalende? Vel, begge har perfeksjonert kunsten å bruke så mange ord at du glemmer å stille spørsmål. Når en bruktbilselger sier: «Den går som ei klokke,» mener han sannsynligvis en klokke som går baklengs og stopper hver tredje time. Når en politiker sier: «Vi har en plan for å bekjempe klimaendringer,» mener de ofte å installere solcellepaneler på sin egen lokale golfklubb.
Og folk elsker det! Hvorfor? Fordi vi har blitt trent til å tro på det største, blankeste smilet. Jo mer selvsikker og skråsikker noen er, desto mer tenker vi: «Denne personen må vite hva de snakker om.» Vi ignorerer fullstendig de små detaljene som at motoren havarerer på vei ut av bruktbilbutikken, eller at politikernes «løfter om forandring» alltid betyr at ting forblir som de er.
Men kanskje vi burde se det positive i dette. Hvis politikere og bruktbilselgere er våre mest betrodde, betyr det at resten av oss har ekstremt lave forventninger. Så lave at selv en tidligere influenser med egen proteinshake kunne vinne tilbake tilliten ved å servere en kopp kaffe.
Kanskje neste steg er at vi nominerer bruktbilselgere til stortinget. Tross alt, hvis de kan overbevise deg om at en Toyota fra 1994 er verdt 200 000 kroner, kan de sikkert også overbevise oss om at vi trenger nok en gate oppkalt etter en politiker vi ikke liker.
Og når det skjer – og det vil det – vil vi applaudere dem for at det er så ekte. Fordi i dette absurde skuespillet vi kaller livet, er det alltid bedre med en blank løgn enn en kjedelig sannhet.
Så neste gang du ser en politiker eller en bruktbilselger, husk å takke dem for deres bidrag til samfunnet. Uten dem ville vi kanskje trodd vi fortjente noe bedre. Og hvem vil vel leve i en verden med så høye forventninger? Les gjerne om stortinget som skal ha kurs i mitt og ditt.
